Koki Sato omfavner nordiske verdier i Takeda

Han var bygutten fra Tokyo som ville ut i verden. Etter lederopphold i flere store land, havnet Koki Sato i Asker.

FELLESSKAP: Takedas nordiske leder, Koki Sato, har ikke eget kontor, men sitter ved et enkelt bord i åpent landskap. | Foto: Marius Åmbakk Bjørkedal / Medwatch

«Alle land har likheter og forskjeller, på samme måte som enkeltmennesker. Min tilnærming til det er å jobbe individuelt med hvert menneske, heller enn å tilnærme det på en «one-size-fits-all»-måte».

Frem til han var 20 og fullførte en grad i økonomi ved universitetet i Tokyo, hadde Koki Sato sjeldent satt foten sin ut av storbyen som oppfostret ham.

– Jeg ble inspirert av den sterke økonomiske veksten i utviklingsland da jeg reise rundt under studietiden min. Med den stagnerende økonomien i Japan under 90- og 2000-tallet, ble jeg veldig interessert i forretningsliv og kultur i disse landene. Derfor ble det naturlig for meg å lete etter muligheter utenlands, sier Sato, som for snart ett år siden ble sjef for Takeda i Norden.

Det var nemlig her han fant mulighetene. Samtidig som han ville ut, ekspanderte også det historiske japanske selskapet internasjonalt.

Sato har ikke medisinsk bakgrunn. Det er innovasjon, og å gi nye medisiner til pasientene som driver ham.

– Takeda sine verdier, integritet, rettferdighet, ærlighet og utholdenhet, resonnerte veldig for meg.

Verdensmann

Sato startet karrieren innenfor Japans grenser, som medisinsk representant. Her fikk han sansen for å utvikle junioransatte.

– I japansk arbeidskultur skal senioransatte hjelpe juniorer uavhengig av sin posisjon. Etter hvert som jeg fikk erfaring, ønsket jeg å gi dette videre. Jeg ble mer interessert i å utvikle folk, og så på lederroller som en mulighet for dette.

Så kom mulighetene på samlebånd.

I land der Takeda etablerte seg fikk han flere lederposisjoner, som for eksempel daglig leder i Belarus og Ukraina-klyngen, og i India-klyngen.

Selv om det var utfordringer med språk og kultur, prøvde Sato sitt beste på å tilpasse seg stedene han var.

Koki Sato ønsker å lage inkluderende og åpne landskap hvor folk kan dele ulike meninger, og bli verdsatt for det. Dette sier han er nøkkelen til hans lederstil.

– Så lederstilen din er å være åpen?

– Ja, jeg tror at å lage en trygg og åpen arbeidsplass kan få folk til å uttrykke seg og ville prøve nye ting uten frykt for å gjøre feil.

Sato verdsetter det å være ydmyk.

– Du kan ikke lære alt, så det er avgjørende å fortsette å lære og vokse. Hør på andre, og respekter dem, så vokser du selv.

Tokyo-mannen sier at ordet dugnad traff han veldig, fordi han liker tanken på at folket skal tjene sitt samfunn.

– Respekt for arbeidskultur

Sato har hørt fra sine norske medarbeidere at de tenkte det ville bli strengere arbeidsforhold da en japansk leder ble ansatt.

– Uansett hvor jeg har jobbet, har jeg respektert arbeidskulturen i det landet. Jeg har oppriktig respekt for den nordiske prioriteringen av velvære og en god jobb-fritid-balanse. Jeg håper at de forstår meg bedre etter ett år, og motsatt.

Selv om Japan er kjent for en hard arbeidskultur med et dårlig rykte i vestlige land, trekker Sato frem flere likheter mellom norsk og japansk kultur i arbeidslivet.

– Å være ydmyk, beskjeden og ha gjensidig tillit er likheter. Derfor er det behagelig for meg å jobbe med norske kollegaer.

Sato mener også at forskjeller mellom land ikke nødvendigvis er så viktig.

– Alle land har likheter og forskjeller, på samme måte som enkeltmennesker. Min tilnærming til det er å jobbe individuelt med hvert menneske, heller enn å tilnærme det på en «one-size-fits-all»-måte.

Likhetens tiltrekningskraft

Koki Sato ville i jobbsammenheng komme til Norge for å lære om helsevesenet i Norge og Norden.

– Personlig sett, så er Norges vakre natur og respekt for miljøet likt Japan. Det gjør det enklere for familien min å bo her.

Selv om han har bodd i den nordlige delen av Japan, kniser han litt når han nevner vinteren.

– Det er en stor utfordring med vinteren her i Norge, sammenlignet med Tokyo. Men jeg ser frem til snøen kommer, og muligheten til å drive med vintersport for å holde meg aktiv og frisk gjennom vintermånedene.

Å se på at kollegaene sine ofte tar en joggetur rett etter arbeid, gjør også Sato mer inspirert til å holde formen oppe.

Likevel innrømmer han at han holder seg i varmen.

– Jeg trener innendørs nå, fordi det er så kaldt her!

Regulatoriske Norge

For to år siden kjøpte Nextpharma Takeda sitt produksjonsanlegg i Asker.

– Hva gjør dere i Norge nå?

– Vårt mål er å utvikle og levere livendrende behandlinger i gastroenterologi og inflammasjon, nevrovitenskap og onkologi. Vi har også plasmaderiverte medisiner og vaksiner. Ved å selge oss ut av det som ikke er vår kjernevirksomhet, kan vi fokusere mer på de terapeutiske kjerneområdene våre.

Sato synes det fine med å jobbe i helseindustrien i Norge er at vi har en robust helsetjeneste, i kombinasjon med et godt digitalt økosystem og gode helsedata.

– Men, farten for å få innført nye medisiner kan øke. Det kan ta nesten 500 dager fra godkjenning til å få forhåndsgodkjent refusjon. Dette tror jeg vi kan forbedre gjennom samarbeid og konstruktive diskusjoner.

– En ting jeg vil legge til, er viktigheten av å forbedre tilgangen til innovative medisiner for personer med sjeldne sykdommer. Dette er en viktig agenda for oss, og vi forsøker å ta tak i den gjennom kontinuerlig dialog med forskjellige interessenter.

– Tenker ikke på jobb om morgenen

På spørsmål om hvordan Sato gjør seg klar til dagen, er svaret at dette gjør han kvelden før.

– Jeg følger sønnen min til skolen hver morgen, og prøver å slappe av før arbeidsdagen starter.

– Er det noe som holder deg oppe om natten?

– Som daglig leder, er det alltid noe å tenke på. Jeg prøver å reflektere og slappe av ved å gjøre noe annet, som å trene eller se litt på Netflix. Noen utfordringer vil uansett ikke bli løst i løpet av en natt eller en enkelt dag, så jeg prøver å ikke tenke så mye på jobb da.

Generativt KI-selskap og middag med landshelter

Om Koki Sato i dag kunne laget et eget selskap, ville han ha gjort noe innenfor generativ KI.

– Det har et banebrytende potensiale til å forandre helsevesenet gjennom hele verdikjeden.

Derfor ville han ha laget et selskap med KI-teknologi som kunne støttet helsetjenesten.

– Jeg har tenkt mye på et navn, men jeg er ikke så kreativ. Det kunne vært oppkalt etter meg, Koki AI, Kok-I, eller noe som det.

– Hvilken nålevende eller død person ville du ha spist middag med, og hva skulle dere ha snakket om?

Han tenker seg lenge om, men lander slik:

– Det er et vanskelig valg.. Selv ville jeg ha snakket med en av de japanske lederne som bygde opp igjen økonomien etter 50-årene. De hadde en entrepenørånd som kunne gjøre landet bedre, og jeg vil gjerne lære hvordan man kan gjenopplive den.

Om han måtte velge, ville han ha valgt Eiichi Shibusawa, som hadde en sentral rolle i å gjenoppbygge den japanske økonomien samtidig som han løftet frem viktigheten av etikk og å bidra til samfunnet.

Referanse

Artikkelen ble første gang publisert i MedWatch, 6.12.2024: https://medwatch.no/nyheter/karriere_arbeidsliv/article17697310.ece