Avbryt

Du forlater nå informasjon for Takeda Norge og går inn i den globale delen av vår nettside.

Vennligst vær oppmerksom på at innholdet på den globale nettsiden kan avvike fra det landspesifikke innholdet.

Klikk ‘Fortsett’ for å gå videre til den globale nettsiden, eller ‘Avbryt’ for å bli på den nåværende landsiden.

Fortsett

Du forlater innhold/informasjon for Takeda Norge

Takeda er et globalt, pasientfokusert, verdiorientert og FoU-drevet biofarmasøytisk selskap som bygger på mer enn 240 års historie. 

Takeda Norge

Divider Section Redesign

Takeda er et globalt, pasientfokusert, verdiorientert og FoU-drevet biofarmasøytisk selskap som bygger på mer enn 240 års historie. Takeda jobber for bedre helse og en lysere fremtid for mennesker over hele verden. [Les mer om Takeda i Norge >](/no-no/takeda-i-norge)

**Han var bygutten fra Tokyo som ville ut i verden. Etter lederopphold i flere store land, havnet Koki Sato i Asker.**

![Koki Sato](https://assets-dam.takeda.com/image/upload/v1733927133/LOC/no-no/Press_Releases/2024/2024_news_koki_sato.jpg)

FELLESSKAP: Takedas nordiske leder, Koki Sato, har ikke eget kontor, men sitter ved et enkelt bord i åpent landskap. | Foto: Marius Åmbakk Bjørkedal  / Medwatch
 
***«Alle land har likheter og forskjeller, på samme måte som enkeltmennesker. Min tilnærming til det er å jobbe individuelt med hvert menneske, heller enn å tilnærme det på en «one-size-fits-all»-måte».***

Frem til han var 20 og fullførte en grad i økonomi ved universitetet i Tokyo, hadde Koki Sato sjeldent satt foten sin ut av storbyen som oppfostret ham.

– Jeg ble inspirert av den sterke økonomiske veksten i utviklingsland da jeg reise rundt under studietiden min. Med den stagnerende økonomien i Japan under 90- og 2000-tallet, ble jeg veldig interessert i forretningsliv og kultur i disse landene. Derfor ble det naturlig for meg å lete etter muligheter utenlands, sier Sato, som for snart ett år siden ble sjef for Takeda i Norden.

Det var nemlig her han fant mulighetene. Samtidig som han ville ut, ekspanderte også det historiske japanske selskapet internasjonalt.

Sato har ikke medisinsk bakgrunn. Det er innovasjon, og å gi nye medisiner til pasientene som driver ham. 

– Takeda sine verdier, integritet, rettferdighet, ærlighet og utholdenhet, resonnerte veldig for meg.

## Verdensmann
Sato startet karrieren innenfor Japans grenser, som medisinsk representant. Her fikk han sansen for å utvikle junioransatte.

– I japansk arbeidskultur skal senioransatte hjelpe juniorer uavhengig av sin posisjon. Etter hvert som jeg fikk erfaring, ønsket jeg å gi dette videre. Jeg ble mer interessert i å utvikle folk, og så på lederroller som en mulighet for dette.

Så kom mulighetene på samlebånd. 

I land der Takeda etablerte seg fikk han flere lederposisjoner, som for eksempel daglig leder i Belarus og Ukraina-klyngen, og i India-klyngen.

Selv om det var utfordringer med språk og kultur, prøvde Sato sitt beste på å tilpasse seg stedene han var.

Koki Sato ønsker å lage inkluderende og åpne landskap hvor folk kan dele ulike meninger, og bli verdsatt for det. Dette sier han er nøkkelen til hans lederstil.

– *Så lederstilen din er å være åpen?*

– Ja, jeg tror at å lage en trygg og åpen arbeidsplass kan få folk til å uttrykke seg og ville prøve nye ting uten frykt for å gjøre feil.

Sato verdsetter det å være ydmyk.

– Du kan ikke lære alt, så det er avgjørende å fortsette å lære og vokse. Hør på andre, og respekter dem, så vokser du selv.

Tokyo-mannen sier at ordet dugnad traff han veldig, fordi han liker tanken på at folket skal tjene sitt samfunn.

## – Respekt for arbeidskultur

Sato har hørt fra sine norske medarbeidere at de tenkte det ville bli strengere arbeidsforhold da en japansk leder ble ansatt.

– Uansett hvor jeg har jobbet, har jeg respektert arbeidskulturen i det landet. Jeg har oppriktig respekt for den nordiske prioriteringen av velvære og en god jobb-fritid-balanse. Jeg håper at de forstår meg bedre etter ett år, og motsatt.

Selv om Japan er kjent for en hard arbeidskultur med et dårlig rykte i vestlige land, trekker Sato frem flere likheter mellom norsk og japansk kultur i arbeidslivet.

– Å være ydmyk, beskjeden og ha gjensidig tillit er likheter. Derfor er det behagelig for meg å jobbe med norske kollegaer.

Sato mener også at forskjeller mellom land ikke nødvendigvis er så viktig.

– Alle land har likheter og forskjeller, på samme måte som enkeltmennesker. Min tilnærming til det er å jobbe individuelt med hvert menneske, heller enn å tilnærme det på en «one-size-fits-all»-måte.

## Likhetens tiltrekningskraft
Koki Sato ville i jobbsammenheng komme til Norge for å lære om helsevesenet i Norge og Norden.

– Personlig sett, så er Norges vakre natur og respekt for miljøet likt Japan. Det gjør det enklere for familien min å bo her.

Selv om han har bodd i den nordlige delen av Japan, kniser han litt når han nevner vinteren.

– Det er en stor utfordring med vinteren her i Norge, sammenlignet med Tokyo. Men jeg ser frem til snøen kommer, og muligheten til å drive med vintersport for å holde meg aktiv og frisk gjennom vintermånedene.

Å se på at kollegaene sine ofte tar en joggetur rett etter arbeid, gjør også Sato mer inspirert til å holde formen oppe.

Likevel innrømmer han at han holder seg i varmen.

– Jeg trener innendørs nå, fordi det er så kaldt her!

## Regulatoriske Norge
For to år siden kjøpte Nextpharma Takeda sitt produksjonsanlegg i Asker.

– Hva gjør dere i Norge nå?

– Vårt mål er å utvikle og levere livendrende behandlinger i gastroenterologi og inflammasjon, nevrovitenskap og onkologi. Vi har også plasmaderiverte medisiner og vaksiner. Ved å selge oss ut av det som ikke er vår kjernevirksomhet, kan vi fokusere mer på de terapeutiske kjerneområdene våre.

Sato synes det fine med å jobbe i helseindustrien i Norge er at vi har en robust helsetjeneste, i kombinasjon med et godt digitalt økosystem og gode helsedata.

– Men, farten for å få innført nye medisiner kan øke. Det kan ta nesten 500 dager fra godkjenning til å få forhåndsgodkjent refusjon. Dette tror jeg vi kan forbedre gjennom samarbeid og konstruktive diskusjoner.

– En ting jeg vil legge til, er viktigheten av å forbedre tilgangen til innovative medisiner for personer med sjeldne sykdommer. Dette er en viktig agenda for oss, og vi forsøker å ta tak i den gjennom kontinuerlig dialog med forskjellige interessenter.

## – Tenker ikke på jobb om morgenen

På spørsmål om hvordan Sato gjør seg klar til dagen, er svaret at dette gjør han kvelden før.

– Jeg følger sønnen min til skolen hver morgen, og prøver å slappe av før arbeidsdagen starter. 

– Er det noe som holder deg oppe om natten?

– Som daglig leder, er det alltid noe å tenke på. Jeg prøver å reflektere og slappe av ved å gjøre noe annet, som å trene eller se litt på Netflix. Noen utfordringer vil uansett ikke bli løst i løpet av en natt eller en enkelt dag, så jeg prøver å ikke tenke så mye på jobb da. 

## Generativt KI-selskap og middag med landshelter

Om Koki Sato i dag kunne laget et eget selskap, ville han ha gjort noe innenfor generativ KI.

– Det har et banebrytende potensiale til å forandre helsevesenet gjennom hele verdikjeden.

Derfor ville han ha laget et selskap med KI-teknologi som kunne støttet helsetjenesten.

– Jeg har tenkt mye på et navn, men jeg er ikke så kreativ. Det kunne vært oppkalt etter meg, Koki AI, Kok-I, eller noe som det.

– *Hvilken nålevende eller død person ville du ha spist middag med, og hva skulle dere ha snakket om?*

Han tenker seg lenge om, men lander slik:

– Det er et vanskelig valg.. Selv ville jeg ha snakket med en av de japanske lederne som bygde opp igjen økonomien etter 50-årene. De hadde en entrepenørånd som kunne gjøre landet bedre, og jeg vil gjerne lære hvordan man kan gjenopplive den.

Om han måtte velge, ville han ha valgt Eiichi Shibusawa, som hadde en sentral rolle i å gjenoppbygge den japanske økonomien samtidig som han løftet frem viktigheten av etikk og å bidra til samfunnet.

## Referanse
Artikkelen ble første gang publisert i MedWatch, 6.12.2024: [https://medwatch.no/nyheter/karriere_arbeidsliv/article17697310.ece](https://medwatch.no/nyheter/karriere_arbeidsliv/article17697310.ece)


Dugnadsånden begeistrer Takedas nye Norden-sjef: – Jeg liker tanken på at folket skal tjene sitt samfunn

<div class="non-md-content"><div class="non-md-content__wrapper"><div class="grid-half"><p><img src="https://assets-dam.takeda.com/image/upload/v1720543217/legacy-dotcom/siteassets/nn-no/home/press/nyheter/2024/Meet_the_team_Mona_Breivik_1.jpg" alt="Mona Breivik 1"></p>
<p>Mona Breivik, Senior Lead DDT Capability Development i Takeda Norden. </p></div><div class="grid-half"><p><img src="https://assets-dam.takeda.com/image/upload/v1720543226/legacy-dotcom/siteassets/nn-no/home/press/nyheter/2024/Meet_the_team_Mona_Breivik_2.jpg" alt="Mona Breivik 2"></p>
<p>Mona er glad i å utfordre seg selv, og du finner henne ofte både til sjøs og til fjells.</p></div><div class="grid-full"><p><strong>I denne artikkelen møter vi Mona Breivik, som er Senior Lead DDT Capability Development i Takedas nordiske organisasjon.</strong></p>
<p><em>Hva har karate til felles med legemiddelindustrien?</em></p>
<p>Mona forklarer, men først, la oss se tilbake på hvordan det hele begynte.</p>
<p>Mona har en Master of Management (Siviløkonom) fra Bedriftsøkonomisk Institutt (BI) i Norge og en Master of Business Administration fra Thunderbird School of Global Management i USA. Akkurat som Takeda, var Thunderbird en smeltedigel av mennesker fra alle verdenshjørner, og flerkulturelle miljøer er fortsatt noe Mona tiltrekkes av. Der finner hun muligheter til å jobbe med ulike typer mennesker på tvers av land og kulturer.</p>
<p>- Det var en tilfeldighet at jeg endte opp i legemiddelindustrien. Da jeg studerte i USA, fikk vi møte HR-representanter fra Merck & Co, som kom til campus for å rekruttere. De lette spesielt etter nordiske studenter til trainee-stillinger som senere skulle jobbe i Norden. Jeg kom videre i den prosessen og fikk en av de to stillingene som ble utlyst, sier Mona.</p>
<p>Fra trainee innen salg og markedsføring i USA flyttet hun tilbake for å jobbe for MSD Norge i forskjellige roller, og etter noen år utenfor industrien ble hun ansatt i Takeda i 2014.</p>
<p>- 2024 markerer mitt tiende år i Takeda. Det har vært en fantastisk reise med kontinuerlige muligheter for ny læring. I løpet av denne tiden, med enorm utvikling i Norge, Norden og globalt, har det vært omfattende endringer i måten vi er organisert på, i måten vi jobber på og, ikke minst, i produktporteføljen. Personlig har jeg gått fra en lokal rolle til en nordisk rolle hvor mitt fokus er på digital transformasjon og å gjøre vår virksomhet og våre ansatte klare for fremtidige utfordringer.</p>
<p>Mona beskriver det å komme til Takeda som "å komme hjem", med en stor følelse av velvære fra første øyeblikk. Videre, hvis du liker forandring, er Takeda det rette stedet å være med kontinuerlige muligheter til å lære noe nytt, forklarer hun.</p>
<p>- Min nordiske rolle krever mye samarbeid på tvers av funksjoner. Det kan noen ganger være utfordrende og tidkrevende, men samtidig lærer du gradvis å forstå organisasjonen godt ved å jobbe på tvers av land og funksjoner. Jeg er glad i nye utfordringer, og føler jeg at jeg får det hver eneste dag.</p>
<p>Gjennom nye roller, utvidede ansvarsområder og prosjekter i Norge, Norden og i samarbeid med team i Europa og globalt har Mona fått muligheter til å utvikle ny kompetanse og nye ferdigheter.</p>
<p>- I tillegg har jeg også fått mulighet til ytterligere utdanning både ved BI og Massachusetts Institute of Technology (MIT) mens jeg har jobbet i Takeda. Vi er ansvarlige for vår egen læring og utvikling, og dette tilrettelegges det for hos Takeda. Jeg lærer også gjennom nye prosjekter, som å jobbe med hvordan vi kan implementere Generativ KI i vårt daglige arbeid.</p>
<p>Å forbedre operasjonell effektivitet og produktivitet ved å utnytte KI-teknologier er for tiden topp prioritet. </p>
<p>Fokus på økt kunnskap innen Data, Digital & Technology vil sikre at vi alle er klare til å ta i bruk innovative teknologier og nye måter å jobbe på, inkludert Generativ KI. Vi har nylig kartlagt på tvers av kommersielle og ikke-kommersielle funksjoner hvordan vi kan utnytte Generativ KI til å forbedre måten vi jobber på. Det er spennende tider vi lever i, og vi jobber kontinuerlig med å forstå og ta i bruk mulighetene ny teknologi bringer.</p>
<p>Det faktum at Mona ble så lenge i legemiddelindustrien, og at hun kom tilbake til industrien etter noen år utenfor, var ikke en tilfeldighet.</p>
<p>- Det er noe med følelsen av å gjøre en jobb som kan bety noe for mange. Vi jobber med medisiner som bidrar  til å redde og forlenge liv.</p>
<p><em>Så, hva gjorde Mona de årene hun faktisk ikke jobbet i legemiddelindustrien?</em></p>
<p>- I den perioden i livet mitt jobbet jeg noen år i forskjellige lederstillinger innenfor tannhelseindustrien. Deretter var det tid for en "time-out" for å fokusere på noe helt nytt - å bygge et butikkonsept med fokus på etisk og bærekraftig mote. Dette var minst 10 år i forkant av at denne trenden begynte å ta av i Norge. Det ga noen flotte nye erfaringer, men til slutt bestemte vi oss for å avvikle selskapet, og jeg gikk tilbake til industrien. Siden har jeg ikke sett meg tilbake. Takeda har vært en fantastisk reise med kontinuerlige muligheter for ny læring.</p>
<p><em>Så, hva har karate og legemiddelindustrien til felles?</em></p>
<p>- Vel, du trenger utholdenhet og vilje til endring for å jobbe i legemiddelindustrien. For meg personlig reflekteres det som et eksempel at jeg oppnådde tredje grad brunt belte i karate i voksen alder. Det reflekterer godt min tilnærming til å prøve nye ting, både i livet og på jobben, avslutter Mona. </p>
<p><strong>"Møt Data, Digital & Technology (DD&T)- teamet" er en artikkelserie der vi introduserer noen av de menneskene som gjør Takeda til et flott sted å jobbe. Takeda er en arbeidsplass, som drives av troen på at det vi gjør forbedrer menneskers liv til det bedre, uansett hvor i verden man befinner seg.</strong></p></div></div></div>

Møt Mona Breivik: Hva har karate til felles med legemiddelindustrien?

<div class="non-md-content"><div class="non-md-content__wrapper"><div class="grid-quarter"><p><img src="https://assets-dam.takeda.com/image/upload/v1715707404/legacy-dotcom/siteassets/nn-no/home/press/nyheter/2024/TRIN_logo.png" alt="TRIN logo"></p>
<p><br></p></div><div class="grid-threequarter"><p><strong>- I TRIN-prosjektet bruker vi data fra norske helseregistre for å undersøke hvilke typer behandling IBD-pasienter får i Norge. Vi kartlegger blant annet hvordan behandlingstilbudet endrer seg over tid, og om det er forskjeller i behandlingen mellom de ulike landsdelene.</strong></p>
<p><br></p></div><div class="grid-twothird"><p>Det sier professor Marte Lie Høivik ved Gastromedisinsk avdeling ved Ullevål sykehus i Oslo. Hun er en av hovedaktørene i TRIN-prosjektet, som er et offentlig-privat samarbeid mellom Takeda, Universitetet i Oslo (UiO) og Oslo universitetssykehus (OUS).</p>
<p>Studien utføres ved OUS i samarbeid med UiO, og baserer seg på data fra Norsk Pasientregister (NPR) og Legemiddelregisteret (LMR); tidligere Reseptregisteret (RR). Funnene reflekterer med andre ord den reelle kliniske praksis i Norge slik det rapporteres inn fra alle norske sykehus.</p>
<h2 id="enunikkildetilkunnskap">En unik kilde til kunnskap</h2>
<p>- Data fra norske helseregistre er en unik kilde til kunnskap om behandling og oppfølging av norske pasienter. Denne kilden har i liten grad vært utnyttet i IBD-forskning tidligere. TRIN-prosjektet med Takeda, OUS og UiO har initiert et tett samarbeid mellom kliniske forskere ved OUS og forskere med epidemiologisk og</p></div><div class="grid-onethird"><p><img src="https://assets-dam.takeda.com/image/upload/v1715707865/legacy-dotcom/siteassets/nn-no/home/press/nyheter/2024/Marte_Lie_Hoivik.jpg" alt="Professor Marte Lie Høivik ved Gastromedisinsk avdeling ved Ullevål sykehus i Oslo"></p>
<p>Professor Marte Lie Høivik ved Gastromedisinsk avdeling ved Ullevål sykehus i Oslo - Bilde tatt av K. Sjöwall</p></div><div class="grid-full"><p>helseøkonomisk bakgrunn ved UiO. Det har hjulpet oss til å forstå disse datakildene (nasjonale dataregistre) godt, og det har gitt oss muligheten til å forske på relevante spørsmål om IBD-behandling i Norge, sier Høivik.</p>
<p>Norge har et skattefinansiert helsevesen som er organisert i fire statlige helseforetak. Alle pasientkontakter ved norske sykehus, både innleggelser og polikliniske kontakter, registreres i Norsk Pasientregister. Sykehusene er pålagte å rapportere både diagnosekoder og prosedyrekoder, og alle pasienter blir registrert. Alle opplysningene fra registrene er anonymiserte.</p>
<p>Enkelte medikamenter som gis i forbindelse med IBD-behandling, for eksempel intravenøse biologiske legemidler, blir registrert i Norsk Pasientregister. Andre registreres i Legemiddelregisteret. Ved å koble disse to registrene sammen, er det mulig å følge behandlingen av alle IBD-pasienter over tid.</p>
<h2 id="sosiokonomiskeforhold">Sosioøkonomiske forhold</h2>
<p>Sammenkoblingen av Norsk Pasientregister og Legemiddelregisteret gir også langtidsdata for andre legemidler som antibiotika, steroider og immunhemmende behandling.</p>
<p>Dataene fra NPR og LMR kobles også til Forløpsdatabasen-Trygd (FD-Trygd), noe som gir informasjon om potensielle sosioøkonomiske konsekvenser for IBD-pasienter. Dette gjelder både generelt og relatert til ulike behandlinger. </p>
<p>Variabler fra FD-Trygd inkluderer inntekt, sykepenger og trygd, samt informasjon om utdanning, alder, kjønn og yrke i en norsk IBD-populasjon.</p>
<h2 id="hyforekomstinorge">Høy forekomst i Norge</h2>
<p>Kroniske inflammatoriske tarmsykdommer går gjerne under betegnelsen IBD (inflammatory bowel disease), og de vanligste sykdommene i denne gruppen er ulcerøs kolitt (UC) og Crohns sykdom (CD). </p>
<p>TRIN står for <em>Retrospective Study to Describe Treatment Patterns and Outcome of Inflammatory Bowel Disease in Norway</em>, og datatsettet som utgjør grunnlaget for studien, er alle innlagte og polikliniske pasienter med minst to registrerte, like IBD-diagnosekoder. Det vil si kode for enten ulcerøs kolitt (UC) eller Crohns sykdom (CD) i tidsrommet fra 2008 til og med 2020.</p>
<p>Prevalensen (forekomsten) av IBD i Norge er blant de høyeste i verden.</p>
<h2 id="geografiskeforskjeller">Geografiske forskjeller</h2>
<p>Det er allerede publisert en rekke artikler i TRIN-prosjektet, og helseøkonom Sandre Lirhus tok sin doktorgrad i 2022 basert på TRIN-data. Han har, i samarbeid med professor Hans Olav Melberg ved Avdeling for helseledelse og helseøkonomi ved UiO, professorene Marte Lie Høivik og Bjørn Moum og doktorgradsstipendiat Karoline Anisdahl fra Ullevål, publisert flere av artiklene. Disse gir en unik innsikt i behandlingsmønstre og behandlingsutfall ved IBD i Norge.</p>
<p>Ett av de publiserte arbeidene omhandlet blant annet en studie av IBD-behandling på tvers av geografiske regioner. </p>
<p>- I denne artikkelen fant vi at det tidligere var klare forskjeller i hvordan IBD-pasienter ble behandlet i forskjellige deler av landet. Dette har vist at vi som fagmiljø må sikre at alle IBD-pasienter i Norge får tilbud om likeverdig behandling, sier Marte Lie Høivik.  </p>
<p>Takeda tok initiativ til å starte TRIN-prosjektet i 2015, og støtte dette finansielt. Målet var å øke kunnskapen om behandling av IBD i Norge.</p>
<h2 id="referanser">Referanser</h2>
<ol>
<li>Folkehelseinstituttet. Norsk pasientregister (NPR) [publisert 5.3.2024, sist sett 18.4.2024]. Tilgjengelig på <a href="https://www.fhi.no/he/npr/innhold-i-norsk-pasientregister/">https://www.fhi.no/he/npr/innhold-i-norsk-pasientregister/</a> </li>
<li>Folkehelseinstituttet. Legemiddelregisteret [oppdatert 29.4.2024, sist sett 5.5.2024] Tilgjengelig på: <a href="https://www.fhi.no/he/legemiddelregisteret">https://www.fhi.no/he/legemiddelregisteret</a> </li>
<li>Statistisk sentralbyrå. FD-Trygdpublisert 29.4.2021, sist sett 18.4.2024].  <a href="https://www.ssb.no/data-til-forskning/utlan-av-data-til-forskere/variabellister/fd-trygd/dokumentasjonsrapporter-for-fd-trygd">https://www.ssb.no/data-til-forskning/utlan-av-data-til-forskere/variabellister/fd-trygd/dokumentasjonsrapporter-for-fd-trygd</a></li>
</ol>
<p>C-ANPROM/NO/ENTY/0292-Mai 2024</p></div></div></div>

TRIN-prosjektet skal øke kunnskapen om behandling av IBD i Norge

<div class="non-md-content"><p><strong>Rare Disease Day markeres over hele verden den 29. februar. Takeda har i anledning dagen publisert en jubileumsepisode av podcasten Sjeldenpraten, med fokus på status for den nasjonale sjeldenstrategien i Norge.</strong></p><div class="non-md-content__wrapper"><div class="grid-full"><p><img src="https://assets-dam.takeda.com/image/upload/v1709121054/legacy-dotcom/siteassets/nn-no/home/press/nyheter/2024/Rare_Disease_Day_logo.png" alt="Rare Disease Day Logo"></p></div><div class="grid-full"><div><sup>Rare Disease Day Logo</sup></div>
<p><br></p></div><div class="grid-twothird"><iframe src="https://podcasters.spotify.com/pod/show/sjeldenpraten/embed/episodes/Sjeldendagen-2024-Status-for-sjeldenfeltet---p-vei-mot-et-likeverdig-tilbud-e2g9pd9/a-ab0ltib" height="150px" width="550px" frameborder="0" scrolling="no"></iframe>
<p>Du kan lytte til epiosode 10: Status for sjeldenfeltet - på vei mot et likeverdig tilbud? <a href="https://podcasters.spotify.com/pod/show/sjeldenpraten/episodes/Sjeldendagen-2024-Status-for-sjeldenfeltet---p-vei-mot-et-likeverdig-tilbud-e2g9pd9/a-ab0ltib">på Spotify eller i Apple podcasts</a></p>
<p>I Sjeldenpratens aller første episode i 2021, spurte vi hvilke forventninger gjestene hadde til sjeldenfeltet og den ventede nasjonale strategien for sjeldne diagnoser? Tre år senere gjør vi opp status, og spør om strategien har ført oss noe videre?</p>
<p>Fast programleder er Erik Wold, og med seg i studio har han spesialrådgiver Rebecca Tvedt Skarberg fra Nasjonl kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser (NKSD), og Simen Stokke, leder for fagavdelingen ved sjeldensenteret Frambu.</p></div><div class="grid-onethird"><p><img src="https://assets-dam.takeda.com/image/upload/v1709121056/legacy-dotcom/siteassets/nn-no/home/press/nyheter/2024/podcast_hostandguests.jpg" alt="podcast host and guests"></p>
<p><sup>Blide gjester og programleder i studio. F.v. Simen Stokke, Rebecca Tvedt Skarberg og Erik Wold</sup></p></div><div class="grid-full"><p>Du får du høre mer om:</p>
<ul>
<li>Hva betyr Sjeldendagen for Rebecca og Simen, og hva gleder de seg mest til?</li>
<li>Hvordan kan vi skape et likeverdig behandlingstilbud for pasienter med sjeldne sykdommer?</li>
<li>Hvordan vurderer gjestene rapporten «Forbedring av tilbudet til pasienter med sjeldne tilstander», som nylig ble overlevert fra Helse Sør-Øst til Helse- og omsorgsdepartementet?</li>
<li>Hvordan Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser (NKSD) har bidratt til å samle sjeldenfeltet.</li>
<li>Hvorfor faglige nettverk og internasjonalt samarbeid er spesielt viktig for sjeldne diagnoser?</li>
<li>Hvorfor Rebecca mener det er «ekstremsport» å snakke om sjeldenområdet!</li>
</ul>
<p>Takeda markerer Sjeldendagen i solidaritet med alle pasienter med sjeldne diagnoser i Norge og verden forøvrig.</p>
<p>For mer informasjon om Sjeldendagen, gå til <a href="www.rarediseaseday.org">www.rarediseaseday.org</a>.</p>
<p>Gratulerer med sjeldendagen! </p></div></div></div>

Sjeldendagen 2024: Status for sjeldenfeltet – på vei mot et likeverdig tilbud?

## Nyheter



### Behandlingsområder



/no-no/behandlingsomrader/

### Legemidler



/no-no/produkter/

### Helsepersonell



/no-no/helsepersonell

## Vårt fokus



Takeda jobber for å skape verdi ved å utvikle innovative legemidler og bidra til aktiviteter til glede for samfunnet vi er en del av.

Det viktigste for oss er at Takedas produkter har høy kvalitet, har ønsket effekt og er sikre å bruke.

Som en global aktør er vi bevisste vårt sosiale ansvar og handler i samsvar med internasjonalt anerkjente sosiale og miljømessige standarder.

## Våre samarbeidsavtaler



Med 50 000 ansatte globalt, en sterk vekststrategi og en anerkjent historie, har Takeda en ledende posisjon i farmasøytisk industri. Takeda Norge, etter oppkjøpet av Nycomed, er en sentral aktør i norsk legemiddelindustri og jobber for bedre helse gjennom tverrfaglig samarbeid. Oppkjøpet av Shire styrker Takedas posisjon ytterligere, med fokus på terapiområder som kreft, beinskjørhet, sjeldne sykdommer og mage-tarm. Bli en del av vårt team for å bidra til verdensklasse forskning og utvikling, med gode karrieremuligheter.

## Jobb



Har du medisinske spørsmål om våre legemidler, så kan du kontakte oss på

## Kontakt oss

Hvis du har oppdaget en feil, hvis du mistenker forfalskning eller har kommentarer til et av produktene våre vil vi være takknemlige om du kontakter oss:

Telefon: [+47 800 800 30](tel:+4780080030)

E-post: [medinfoemea@takeda.com](maitlo:medinfoemea@takeda.com) eller [nor.quality@takeda.com](mailto:nor.quality@takeda.com)

Dersom du ønsker å reklamere på et produkt, henviser vi til apoteket eller kjøpestedet hvor du i de fleste tilfeller kan få et erstatningsprodukt.

Klager/Reklamasjoner

Telefon: [+47 932 68 888](tel:+4793268888)

E-post: [infonorge@takeda.com](mailto:infonorge@takeda.com)

Har du andre spørsmål, eller vil du kontakte en av våre ansatte?

Lenker til nettsteder utenfor takeda.com tilbys som en ressurs til publikum. Vennligst merk at Takeda ikke er ansvarlig eller kan holdes ansvarlig for noen tredjeparts nettside, og nettsiden kan ikke være passende for alle publikumsgrupper.

For å forbli på den nåværende nettsiden, velg "Avbryt".